Døgnvakt 93043650

Noe av det vanskeligste vi mennesker opplever er å miste en som står oss nær. Det er alltid noe vi ikke fikk sagt, noe vi ikke rakk å oppleve sammen, og når døden inntrer er det for sent. Vi som er ansatt i begravelsesbyrået vet at det ikke finnes noen snarvei gjennom sorgen.


Det finnes ingen "fasit" eller "mal" for hvordan man opplever eller bearbeider sorg. Noen ganger kan et dødsfall oppleves som befriende og godt, men det å ikke føle savn er også vondt. Sorg oppleves individuelt, men det er alltid vanskelig. Noen føler at det å ta del i det praktiske arbeidet er godt for sorgprosessen, mens de fleste ønsker at byrået skal ta hånd om det meste. Hva som skal gjøres avtales i samtalen med begravelsesbyrået. Det er mye som kan oppleves vondt og som en ekstra belastning i dagene rett etter dødsfallet, men vi vet at det å være "tilstede" i livet akkurat i disse dagene gjør arbeidet med sorgen lettere.

 

La andre delta

Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Derfor anbefaler man at dødsfallet kunngjøres før gravferden. Det vil gi andre som følte at de stod den avdøde nær, en mulighet til det siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst. Formuleringen "vennligst ingen kondolanser", kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne tiden er det viktig å holde alle dører på gløtt.

Barns sorg

Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ingen ferdig utviklet forståelse å bearbeide sine følelser med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til en realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, f.eks å se den avdøde i kisten og å være med i gravferdsseremonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Det kan være noe de selv har tegnet, laget eller skrevet, blomster de har plukket, eller en liten gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En gruppe som det er lett å "glemme" i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Vi tror kanskje at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som greier seg selv i sorgen, vi trenger alle et medmenneske.

Hvem bestemmer

Det er den nærmeste pårørende (arverekkefølgen) som har rett til å bestemme over den avdøde; om det skal være en seremoni, hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv... Men det er naturlig at pårørende samarbeider om disse avgjørelsene. Hvis den avdøde har skrevet eller uttalt tanker og ønsker omkring sin egen gravferd, bør man også ta hensyn til dette. På ett punkt man følge avdødes ønske; hvis avdøde ikke ville kremeres, må dette ønsket respekteres.

 

Seremonien

Vi i begravelsesbyrået har lang erfaring fra mange typer seremonier: seremonier i stillhet, livssynsnøytral seremoni, human etisk eller seremonier etter andre religioner eller trossamfunns ordninger, men de fleste velger Den Norske Kirkes ordning. Disse seremoniene kan variere noe fra menighet til menighet og bispedømmene mellom, men er i store trekk like på innhold. (Se egen side for seremoni) Ved bisettelse(kremasjon) blir kisten med avdøde brent og urnen med avdødes aske blir satt ned på gravstedet. Pårørende kan ta kontakt med begravelsesbyrået eller den lokale kirkeverge for å avtale tid for urnenedsettelsen.

Fremmøte ved seremonien

Familien bør møte i god tid før seremonien begynner. Tiden for fremmøte varierer fra sted til sted. Spør gjerne oss i begravelsesbyrået hvis dere er i tvil om når dere bør møte opp. Det er naturlig at man kler seg pent i diskrete farger, men man behøver ikke kle seg i sort.

 

Alle har rett til et gravsted
Det er gravplassmyndighetene i hver enkelt kommune som tildeler gravsted og gir informasjon om kirkegårdens bestemmelser. De pårørende kan sette opp et gravminne (vanligvis en sten) på graven hvis de ønsker det. Har man gravsted fra før, kan dette brukes hvis det er plass. Etter en begravelse må graven (de fleste steder) synke en tid før sten kan settes opp. Man kan da sette opp et midlertidig kors (ventetegn) med avdødes navn. Vi kan svare på spørsmål om gravstener, inskripsjoner og midlertidige kors.

Et gravsted festes for 20 år - som er vanlig fredningstid - med rett til fornyelse. Festeren av gravstedet har ansvaret for å stelle graven. Hvis dette er vanskelig å gjennomføre kan man bestille stell av graven ved kirkevergens kontor.

Dødsattest
Dødserklæring (hovedattesten) utstedes av lege. Dødsattesten er digitalisert, og går direkte til Folkehelseinstituttet. Ved henvendelse til legen som har utstedt dødserklæringen, vil familien i de fleste tilfeller få opplyst dødsårsaken. Unntaket er dersom legen har avgitt et taushetsløfte overfor pasienten før dødsfallet inntraff. I noen tilfeller får de pårørende en biattest. Den inneholder kun avdødes navn, adresse, fødselsdato og dødsdato.

Melding om dødsfall
Det er mange instanser som skal underrettes om et dødsfall.
Begravelsesbyrået melder dødsfall til følgende instanser:

  • Skifterett
  • NAV
  • Folkeregisteret
  • Sokneprestens kontor
  • Kirkeverge

Husk også melding til:

  • Bank
  • Abonnementer
  • Telefon
  • Post
  • El-verk
  • Forsikringsselskap
  • Fagforeninger
  • Andre foreninger
  • Det er verdt å merke seg at gjenlevende ektefelle og nærmeste arvinger kan overta en del typer abonnementer og tjenester, som for eksempel telefonabonnement, kjøretøy osv.

Skifteformer
Vi vil her kort informere om de tre skifteformene som finnes. Spørsmål vedrørende skiftet bør rettes til skifterett eller advokat.

Uskiftet bo
Etter arveloven har gjenlevende ektefelle rett til å la være å skifte etter avdøde ektefelle. Ved særkullsbarn bortfaller dette. Gjenlevende kan i stedet beholde dødsboet "i uskifte". Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine arvinger utsettes, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet.
Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenlevende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet en gang skal skiftes.

Privat skifte
Det er svært vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten utsteder attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, samt påtar seg å forestå skiftet. Dersom man ønsker å undersøke verdiene i boet før man bestemmer seg for om man vil overta arven, kan man få en Formuesfullmakt utstedt hos skifteretten.
Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.

Offentlig skifte
Dersom det, av forskjellige årsaker, er vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til bobestyrer, utgifter til takster m.m. kan da bli en relativt stor utgiftspost i dødsboet. Skifteretten krever et gebyr som i utgangspunktet er 18 ganger rettsgebyret, noe som utgjør ca. 22 000,- kr for å åpne et offentlig skifte. Gebyret kan utgiftsføres dødsboet.

Skifteattest
Et dødsfall skal meldes til skifteretten på avdødes bosted. Dersom man ikke er blitt kontaktet av skifteretten innen to måneder , bør man selv ta kontakt for å igangsette skiftet. Når skiftet er gjennomført vil skifteretten utstede en skifteattest.

Fødselsnummer
I dag ber offentlige kontorer om både avdødes og gjenlevende ektefelles fødselsnummer (11 siffer). Fødselsnummer finnes på bankkort, sertifikat og skattekort. Ha også disse opplysningene med til samtalen med begravelsesbyrået.

Leilighet
Dersom avdøde bodde sammen med ektefelle eller barn, har disse lovfestet rett til å fortsette leieforholdet som avdøde hadde med utleieren. Hvis avdøde bodde alene eller sammen med andre enn ektefelle og barn, må arvingene kontakte utleier for å avtale videre leieforhold. Dersom det er behov for å rydde eller vaske avdødes bosted, kan begravelsesbyrået gi informasjon om hvor man kan henvende seg.

Lån og gjeld
Det råder forskjellig praksis ved en låne takers dødsfall. Pårørende bør kontakte låne giveren for å innhente informasjon om overføring av lån m.m. Man bør også undersøke om avdøde hadde gjeldsforsikring.

Bank og post
Avdødes konti vil bli sperret og tidligere fullmakter faller bort. Arvingene kan disponere avdødes midler når skifteattest fra skifteretten er utstedt. Mange lokale banker vil i mellomtiden belaste avdødes konto for regninger i avdødes navn, dette gjelder også regningen fra begravelsesbyrået. Man må i så fall henvende seg direkte i banken.

Dersom man ønsker å åpne avdødes bankboks før skifteattesten foreligger, kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt. Hvis avdøde etterlater seg testament eller ønsker om egen gravferd, er ofte bankboksen et naturlig sted for oppbevaring av dette.

Trygd og stønad
Nav utbetaler en behovsprøvd stønad ved gravferd, den er pr. 1. juli 2024 kr 28677,-. Det forutsetter at avdødes eller ektefellers netto finansformue ved siste ligning er under dette beløpet. Dersom avdøde transporteres over 20 km, og det anses som en nødvendig transport, utbetaler NAV transportstøtte. Egenandel er for tiden kr 2868,-. Vi i begravelsesbyrået orienterer dere om dette og sender inn nødvendige søknader til NAV. Eventuelle pensjoner fra folketrygden utbetales siste gang i dødsmåneden.

Vær oppmerksom på at noen fagforbund har såkalte begravelseskasser der man kan få dekt hele eller deler av gravferden.

Husk å undersøke hva avdøde hadde av private pensjoner og forsikringer. 

Hvis pårørende ikke har mulighet til å betale kostnadene ved en gravferd, må de kontakte sosialkontoret i sin bokommune. Dette må skje før begravelsen. Pårørende bør i samtalen med begravelsesbyrået orientere om dette. Begravelsesbyrået kan også orientere om andre løsninger dersom det er problemer knyttet til kostnadene rundt gravferden.

Sorggrupper
Det finnes etter hvert mange ulike grupper og foreninger for mennesker i sorg. Det kan være trygt og godt å møte andre som er i den samme vanskelige situasjonen som en selv, og dele andres og egne erfaringer. Vi i begravelsesbyrået kan gi informasjon om ulike sorggrupper og foreninger.

Bestilling og faktura
I samtalen med de pårørende går vi igjennom alt som skal/må gjøres i forbindelse med dødsfallet. Også kostnadene. Noen dager etter seremonien sender vi fakturaen på våre varer og tjenester. Dersom dere venter på arveoppgjør og ikke har mulighet til å forskuttere kostnaden, ber vi dere ta kontakt med oss for å gjøre avtale om betalingen.

Vi vil gjøre vårt beste
Vi i begravelsesbyrået har lang erfaring i arbeidet med det som skjer i forbindelse med et dødsfall og i møte med sørgende mennesker. Vi vet hvor viktig det er for de pårørende at vi utfører vårt arbeid med verdighet og nøyaktighet i alle ledd av vår virksomhet. Som godkjent medlem av Virke Gravferd er vi forpliktet til å følge bestemte etiske normer og regler. Vi har selvfølgelig også taushetsplikt.

Skulle det være noe av det arbeidet vi har utført dere ikke er fornøyd med, er vi takknemlige om dere tar kontakt med oss slik at vi sammen kan prøve å løse dette.

 

 

Midtfylket Begravelsesbyrå AS
post@midtfylketbegravelse.no  -  www.midtfylketbegravelse.no